Pskov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Псков
Pskov

Byvåpen

Lokalisering

Myndigheter

Føderal enhet

Pskov oblast

Borgermester

Mikhail Khoronen

Geografi

Areal
- By

95,5 km²

Innbyggere
- By (2002)

202 780

Koordinater

57°49′″ N 28°0′″ Ø

Tidssone
- Ved sommertid

MSK (UTC+3)
MSD (UTC+4)

Diverse annen informasjon

Postnummer

180xxx

Retningsnummer

8112

Hjemmeside: gorodpskov.ru

Pskovs kreml fra Velikaja-elva.

Stefan Batorys beleiring av Pskov, av Karl Brullov

Dusinvis av gamle kirker finnes over hele Pskov.

Pskov fra byens kreml

Pskov (russisk: Псков) er en gammel by i Pskov oblast i Russland. Den ligger ved elva Velikaja, rundt 20 km øst for grensen til Estland. Pskov er administrativt senter for Pskov oblast. Byen dekker et areal på 95,5km². Innbyggertall: 202 780 (folketelling 2002), 203 789 (folketelling 1989).

[rediger] Tidlig historie

Navnet på byen, som opprinnelig ble skrevet «Pleskov», kan løst oversettes som «byen med sildrende vann». Byen blir første gang nevnt i 903, da det sies at Igor av Kiev giftet seg med en lokal kvinne, St. Olga. I Pskov regnes dette som året for byens grunnleggelse, og i 2003 fant en stor feiring sted for å markere Pskovs 1100-års jubileum.

Den første fyrsten av Pskov var St. Vladimirs yngste sønn Sudislav. Han ble satt i fengsel av sin bror Jaroslav, og ble ikke sluppet fri før sistnevnte døde flere tiår senere. På 1100-tallet og 1200-tallet hørte byen inn under Novgorod-republikken. I 1241 ble den inntatt av den tyske Orden, men Alexander Nevskij frigjorde den flere måneder senere under en legendarisk kampanje, dramatisert i Sergei Eisensteins film fra 1938.

For å sikre sin uavhengighet fra ridderne valgte innbyggerne i Pskov en omvendt litauisk prins ved navn Daumantas (kjent på russisk som Dovmont) som sin militære leder og prins i 1266. Etter å ha befestet byen, vant Daumantas over ridderne ved Rakovor og vant over store deler av Estland. Hans levninger og sverd er bevart i byens kreml, og kjernen av borgen som han selv fikk bygget kalles fremdeles for Dovmonts by.

[rediger] Pskov-republikken

På 1300-tallet fungerte byen som hovedstad i en de-facto uavhengig republikk. Dens største kraft var handelsmennene som tok byen inn i Hanseforbundet. Pskovs uavhengighet ble formelt anerkjent av Novgorod i 1348. Flere år etterpå utstedte byens råd (veche) en lovsamling (kalt Pskov-charteret) som var en av de viktigste kildene til den senere all-russiske lovsamlingen som ble utstedt i 1497.

For Russland var Pskov-republikken ei bru mot Europa. For Europa var den en vestlig utpost av Russland, og mål for gjentatte angrep opp gjennom historien. Utrolig nok motsto byens kreml (kalt Krom i Pskov) 26 beleiringer bare på 1400-tallet. På et tidspunkt var den omgitt av fem steinmurer, som gjorde byen praktisk talt uinntagelig. En lokal skole av ikon-maling blomstret, og lokale murere ble ansett som de beste i Russland. Mange spesielle trekk ved russisk arkitektur ble først introdusert i Pskov.

I 1510 falt byen til slutt for styrker fra storfyrstedømmet Moskva. Deportasjonen av adelige familier til Moskva er tema for Rimsky-Korsakovs opera Pskovitjanka fra 1872. Som storfyrstedømmets nest største by trakk Pskov fremdeles til seg fiendtlige armeer. Mest kjent er da byen motstod en langvarig beleiring av en polsk arme på 50 000 mann under sluttfasen av Livlandskrigen (1581–1582). Den polske kongen Stefan Batory satte i gang i alt 31 angrep for å storme byen, som stort sett ble forsvart av sivilister. Selv etter at en av bymurene var ødelagt klarte Pskovianerne å fylle igjen hullet og slå tilbake angrepet. «Det er forbløffende hvordan byen minner meg om Paris», skrev en av franskmennene som var til stede under Batorys beleiring.

[rediger] Nyere historie

Peter den stores erobring av Estland og Latvia tidlig på 1700-tallet markerte slutten på Pskovs tradisjonelle rolle som viktig grensefestning og en nøkkel til Russlands indre. Som følge av dette minsket byens viktighet og rikdom dramatisk, selv om den har fungert som hovedstad for separat styre siden 1777. Det var her at den siste russiske tsar abdiserte i mars 1917.

Under første verdenskrig ble Pskov senter for mye aktivitet bak frontlinjene, og etter den russisk-tyske fredskonferansen i Brest-Litovsk (22. desember 1917–3. mars, 1918), vinteren 1917–1918, invaderte den tyske arme området.

Middelalderborgen ga lite beskyttelse mot moderne artilleri, og under andre verdenskrig led Pskov betydelig skade under Nazi-Tysklands okkupasjon fra 9. juli 1941 til 23. juli 1944. Mange gamle bygninger, spesielt kirker, ble ødelagt før Wehrmacht kunne okkupere byen. En meget stor andel av befolkningen døde under krigen, og Pskov har siden kjempet for å gjenvinnesin tradisjonelle posisjon som et stort industrielt og kulturelt sentre for det vestlige Russland.

[rediger] Landemerker og severdigheter

Pskov har fremdeles bevart mye av sine middelaldermurer, bygget fra 1200-tallet og fremover. Krom, eller middelalderborgen, ser like imponerende ut som alltid. Innenfor murene reiser den 80 meter høye Treenighetskatedralen seg, grunnlagt i 1138 og gjenoppbygd på 1690-tallet. Katedralen inneholder gravmæle over helgenprinsene Vsevolod (død i 1138) og Dovmont (død 1299). Andre gamle katedraler pryder Mirozjskij-klosteret (fullført i 1152), St. Johns (fullført i 1243), og Snetogorskij-klosteret (bygget i 1310 og malt i 1313).

Pskov er usedvanlig rik på små, lave, vakre kirker, hovedsakelig fra 1400-tallet og 1500-tallet. Det finnes dusinvis av dem over hele byen. Boligarkitektur fra 1600-tallet er representert ved handelsmennenes herskapshus, som Salthuset, Pogankinkammeret, og Trubinskijgården.

Blant severdighetene i og rundt Pskov er:

Izborsk, et sete for Ruriks bror på 800-tallet og en av de mest formidable festninger fra middelalder-Russland.
Huleklosteret i Pskov, det eldste kjlosteret i Russland med sammenhengende drift, og en magnet for pilegrimer fra hele landet.
1500-tallsklostrene Krypetskij og Elizarovo, som pleide å være et stort kulturelt og litterært senter for middelalder-Russland.
Mikhailovskoje, et familierede for Alexander Pusjkin, hvor han skrev noen av sine mest kjente verk på russisk. Russlands nasjonaldikter er gravlagt i det gamle klosteret ved det Hellige Fjell like ved.

Dessverre har området for nåværende bare helt minimal turist-infrastruktur, og Pskovs historiske kjerne trenger betydelige investeringer for å kunne realisere sitt store turistpotensiale.